Fram med saksa

Ta den saks og la den vandre fra den ene til den andre...              År etter år må busker og hekker stusses. Det blir noen runder med saksa i løpet sesongen. Først vårbeskjæring, så klippe ned visne stauder fra fjoråret. Videre å klippe det som er avblomstret, og så hekker og busker som skal stusses. Kanskje både en og to ganger. Rundt St.Hans pleier det å stå skrevet, er det på tide å klippe hekker og formklippede busker som Buksbom Buxus sempervirens. `Rundt` er et vidt begrep i min hage, så det blir når jeg synes det er på tide, og arbeidslyst kommer over meg. Litt nå og litt da. Har klipt to av hekkene og noen busker tidligere. I dag var det buksbommens tur å få seg en sommerstuss for å få strammet seg opp. Når man klipper, kan man ta stiklinger av kappet, så kan man ale opp egne gratis planter. I dag hadde jeg en motløs dag, dermed ingen stiklinger. Synes ikke å klare med hagen alene, og føler det er for mye som skal gjøres. Men fikk i det minste stusset buksbommene mine. Fant ut at her er tolv stk av de! Pluss to buksbomhekker som står på venteliste hos frisøren!

Her er det på med frisørkappen og klar for den årlige stussen. Buksbom vokser sakte, og trenger bare en stuss i året hvis man vil ha den stram i fasongen. Du kan jo selvfølgelig la være, den vokser rundt og fint uten trimming, men blir løs i fasongen og ikke riktig så kuleformet. Jeg bruker vanlig hekksaks, synes det er tull å kjøpe inn eget verktøy som en buksbomtrimmer.

 

Ferdig. Så er vi stramme og runde (vel nesten..) som to kuler.

 

 

 Så er det neste plante under saksa. Storkenebb som vokser så vilt og freidig, og frøsår seg i hytt og pine. For det første synes jeg ikke den passer inn i bedet, og nå har den blitt for stor og rufsete. Grunnen til at den ble plantet var fordi jeg hadde planter til overs og fordi storkenebbens blader er fine å dekke til Alliumens visnede blader (bladene på allium visner mens den blomstrer som best).  For det andre er det snart ferie på meg, så da kan det stusselige bedet på bildet under få nye vilkår. Timianen får lys og mulighet å spre seg utover. Storkenebbene kan produsere nye friske blader, så det ser pent og pyntelig ut i nye små tuer. Hvis høsten blir bra, kan det hende den rekker å blomstre en gang til. Men jeg blir ikke lei meg hvis ikke! Så slipper jeg tenke på at den sprer sine barn utover, som jeg blir nødt til å passe. Imellomtiden får jeg vurdere om den skal få flytte. Til høsten flytter flere Allium inn, den stakkar enslige skal slippe å stå der alene, han trenger venner!