September status

Hagesesongen er på hell, men absolutt ikke over. Ennå er det mye spennende som skjer med de siste blomstrende stauder og busker,og ikke minst høsting av frukt og grønnsaker for de som dyrker dette selv .  Noe blomstrer i sin høytid akkurat nå akkompagnert av forskjellige sorter gress.

Miscantus "Silberspinne". En trofast venn i min hage. Selv i år hvor frosten satt så hardt og lenge i, kom han igjen. Riktignok litt mindre en tidligere år. Men så lenge den lever er jeg fornøyd. Anbefales!

 Og snart kler høsten seg i de vakreste farger før planter og busker står igjen i naken siluett. Da er det verdt å satse på noe som kan gi en fargesprakende avslutning før vi trekker inn i sofaen under pleddet. Naboene mine har en villvin som dekker et stort berg, og som lyser opp som et fyrverkeri i krafig rødt. Et blikkfang, og så overraskende når den har stått der grønn og anonym sommeren igjennom. Tror jeg må ta meg en tur over gjerdet med kameraet når fargene eksploderer.
I naturen begynner grønnfargen å svinne, miste sin intensitet. Noe har allerede trådt i gult, bjørka som den første. Godt vi ennå har noe som pynter opp med sine farger i krukker og bed. Hos meg er det bl.a. klematisen som generøst gir av sin blomsterprakt, lyng og heber i krukke, ei og annen sporadisk rose, storkenebb (som fortsetter å blomstre bare man kniper av de som er avblomstret), bergknapp som er en virkelig flott høstplante. For å ikke glemme solhatten, den siste nykommer i min hage!

Purpursolhatt "Magnus". Jeg bare måtte gjøre et forsøk til med solhatt! Den er så optimistisk i sitt syn, men har rykte på seg å være en vanskelig og upålitelig staude, som ikke varer mer enn en sesong. Min forrige solhatt bekreftet nettopp det. Denne gangen prøver jeg et nytt bed, i magrere jord og  krysser fingrene for at vi sees igjen neste år!
 

Den ene hestemynten begynner akkurat nå, mon tro om ikke litt for sent! Vårfloksen tar seg en ekstraforestilling og blomstrer nå! Kan hende fordi den ble kjøpt og plantet i sommer, og er litt forstyrret i vekstsesong eller fordi den rakk en runde til med varm høst.
  Ellers er fornøyd med å ha et flott tuntre, robinia, som er på sitt beste nå sent i sesongen. En annen skjønnhet er en kinesisk busk som pynter med både sine grasiøse blader, fasong og blomstrer (får lage et innlegg om den senere, finne etikett og navn). Og så er det de vintergrønne som holder stand året igjennom. Joda, det er liv i hagen. Om enn et egetlevd liv. Jeg er mer på hell enn hagen. Blir mettet ut i sesongen. Har fortsatt ideer og ting jeg vil ha gjort, men nå trenger jeg hjelp til litt større prosjekter, og uten både det og min egen glød, er det stopp i hele hagen. Så blir fokuset heller å komme seg ut på tur, dit hvor naturen styrer forestillingen uten innblanding fra oss mennesker (vel nesten, for hva hadde vel det norske landskapet vært uten beitedyr!).

  Storkenebb "Max Frei" blomstrer fortsatt, fordi jeg plukker av de avblomstrede før de går i frø. Selv noen lar jeg stå igjen, så kanskje får vi familieforøkning til våren!

Sedum spectabile "Brilliant". En lysere fargevariant enn den mer vanlige "Herbstfraude". Blomstrer også tidligere, allerede fra august. Min overvintret i krukke, men er nå plantet ut i bed!

Gress frøsådd av min mamma, som kommer igjen år etter år, selv om den kanskje ikke stortrives der den bor. Blåpute er det vel? De spennende bladene under husker jeg ikke hva heter. Er det en slags kløver? De brer ihvertfall om seg, og kan hende de må røskes litt opp i kantene om de blir for nærgående for sine naboer!