Plantedød

Etter som våren langt om lenge skred fram, ble det tydelig at flere av plantene i hagen avgikk med døden. Slike vintrer og påfølgende sene vårer, som vi har hatt de siste årene, viser seg å være for tøff for mang en plante. Herdighetssonen her er satt til H2, men med barfrost/ tele i bakken, samt sol og vind på senvinteren og tidlig vår, kan vi fint glemme den sonen.
Hardest går det utover de vintergrønne plantene. Overalt hvor en ferdes, ser en brunsvidde koniferer. Knapt en hage har unnsluppet. Ikke så rart siden de vintergrønne vekstene er svært populære her på Vestlandet, som vanligvis har hatt milde, korte vintere.
Også min egen hage er rammet. En del "Smaragd"-tujaer er delvis brunsvidde, de tre dvergeinene som var så store, fine og grønne er alle døde. De fleste lavendelene er livløse. Hageputene som jeg sådde i fjor er det ingen spor av. En Til og med parykkbusken og brudesløret som jeg har hatt i mange år, er livløse. Dette er absolutt ikke første gang jeg mister planter gjennom vinteren, men likevel så frustrerende!
Tydeligvis litt for sent dekket jeg en del av de vintergrønne plantene (med hvit fiberduk), men det så ut til å gå fint, helt til noe som lignet vår viste seg. Da telen var gått ut av bakken, begynte de å visne sakte hen. Noe klarte seg, annet ikke. De burde vært dekket tidligere, pluss vannet! Et tips er også å dusje baret/ barnålene mens sol og frost herjer.
Et problem er jo også at det blir solgt en del planter som ikke er særlig utprøvd/ egnet i vårt klima, og vi prøver og feiler, bruker tid og penger. Så er det jo selvfølgelig kunnskap om planters krav; lys, næring, jordsmonn ect. Og viljen til å følge det opp..

 En trist og delvis brunsvidd kuletuja, som fikk hverken klær eller drikke da den trengte det som mest. De to andre som står inntil, klarte seg derimot fint!

 Brudesløret til venstre ser ikke ut til å våkne til liv igjen, mens det til høyre fortsetter som årene før!

 I bedet jeg anla i fjor, ble det noen hull! Dvergeinen i forkant takket for seg, lavendelplantene likeså.

Herr Lavendel takket for seg, mens Fru Timian sprer sine armer utover etter en noe glissen start.

Hortensian likte aldeles ikke vinteren, og er et trist skue av tørre greiner som bare kan klippes av. For aller nederst skimter jeg noen grønne skudd som viser at den ikke har gitt helt opp ennå...