Et inspirerende hagebesøk, 3. og siste del...

for denne gang. Kan jo hende det kommer noe dryssende ved en senere anledning..

Jentene venter på frøken hagedryss som lar seg forføre av hagens mange herligheter. Her den japaninspirerte terrassen som rommer både spiseplass og hvileplass i solen. Enkelt og rolig i uttrykket.

Bedet er for det meste beplantet med forsjellige japanske lønn, i nyanser fra rødt til grønt, og alt derimellom. Betongmøblementet har fått etterbehandling og venter på toppdekke, da det ikke tålte utelivet særlig godt  (selv om det blir solgt som både inne- og utemøbler).

 

 

 

Fra den japanske terassen ser man ut over hagens nyanlagte del.
En favorittutsikt gjennom min linse. Fargetonene harmonerer så fint; bladene vakre og varierende fra  kornellens lyse hvitbrokete til lønnens mørke i rødlilla nyanser. Den kjølige rosa astilben som strekker seg over kanten på treplattingens gelender, grønnsværet og grusen som ei rolig elv i bakgrunnen.

 Jeg har ikke fotografert eller fokusert på enkelt planter i hagen. Selv om det finnes et stort antall av mye forskjellig, både tradisjonelle og mindre tradisjonelle planter. Helheten, selve strukturen sammen med plantene og de mange elementene, er styrken . Stadige blikkfang, store og små får en til å stoppe opp, og er vel denne hagens særpreg. Som også fikk meg til møte opp akkurat her. Plankegjerdet og de flettede pilballene fanget mitt blikk og dro meg inn. Og så viste det seg å være så mye mer enn det. Akkurat som kinderegget!
 Selv med så enkle og rette linjer som er brukt her, er hagen spennende pga rominndelig, vakker dekor og planter satt sammen. Og i sidesynet lokker stadig noe mer.
Blomstringen er lavmælt, men vakkert tilstede. Strukturen på hagen og plantenes form, farge og blader gjør at hagen holder stand (selv om her alltid er noe som blomstrer).
 Hagen har oppstått underveis, uten en opptegnet plan. Den ble påbegynt i sin nåværende form i 2005. Noen få planter er fra den opprinnelige hagen, noe har kommet med på flyttelasset og annet er innkjøpt underveis.

 

 

Nytt av året er dette bedet og grusstien. Plenen ble spadd vekk for hånd, her er for smalt til at noen gravemaskin kommer til. Eieren mener det er mer lettstelt med bed enn gressplen. Dessuten er det jo så mye mer interesssant. Jorden i bedet er dekket med bark, selv om det også vokser stauder mellom småtrær, busker og rododendron. Snakk om å være effektiv; fra plen til dette bedet på noen  få strakser!

 

 

Takk til Marit, for å dele din hageglede med andre!